Artikler

“Kindereggøvelsen”, Valpebiting, begge fra boken “100% positiv hverdagslydighet” og 10 gode råd om hverdagslydighet

”Kindereggøvelsen”
Tekst: Arne Aarrestad

Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper. Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal:

• Bli værende med eier.
• Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser.
• Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet.
• Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede.

Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse. Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned. Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på “sitt” øvelsene. I tillegg må belønningslyden (“klikket”) være godt innlært.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter “klikket”.

Slik starter du med ”kindereggøvelsen”:

• Det er en stor fordel at du bruker “klikker” som belønningslyd på denne øvelsen.

• Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen.

• Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet.

• Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, “klikk” eller “bra”, straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen.

• Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten.

• Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden.

• Dersom du “klikker” og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette.

• Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund.

• Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket.

• Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk.

• Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke “klikke” når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å “klikke” og så gi godbiten.

• Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen.

• Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum.

• Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere.

Øyekontakt belønnes av og til.

Hunden snur på hodet, vær rask med å klikke!

Gi raskt godbit!

Effekter av treningen

De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil.

De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er:

• Hunden blir sittende i ro og du har kontroll.
• Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg.

• Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig.

• En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at “klikket” (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger.

Hunden vil lære at joggere:

• Fører til klikk/godbit
• Blir det samme som klikk/godbit
• Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit
• Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger.
• Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren.

Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere.

Karin og Trofast er klare for trening.

Praktisk bruk av ”kindereggøvelsen”

Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag.

• Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v
• Barn som leker
• Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur.
• Ikke løpe etter dyr, sauer o.l.
• Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø.
• Hjelp til å trene vekk redsel.
• Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt.
• Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen.
• Passeringstrening med andre hunder.
• I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv.
  Trening med hest, god avstand.

Og nå, liten avstand.

Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd.

Satt opp punktvis blir treningen slik:

• Dere er ute og går tur i bånd
• Du får øye på en person som kommer i mot dere.
• Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en “kontaktlyd”, eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig.
• Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen.
• Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende.
• Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne.
• Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre.
• Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang.

Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet ”Gå pent i bånd” (side 48). I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen. Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende.

Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer.

Trening i forhold til bil, stor avstand.

Liten avstand.

Oppsummering

Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid.

Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin – Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til “mor” for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt “saueren” uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

Valpebiting
Tekst: Arne Aarrestad

Valpebiting er like naturlig for valper som lek er for våre barn, men den kan skape problemer både for eier(e) og for valpen selv. Eier klarer ofte ikke å kontrollere bitingen, og dette kan utvikle seg fra små til store problemer. Gode råd kan være vanskelige å finne, spesielt når valpebitingen er blitt et problem, mens det finnes utallige dårlige råd som kan forverre problemet.

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.

Hva er valpebiting?
Når valpen leveres til ny eier ved ca. 8 ukers alderen, er den ganske aktiv og aktiviteten øker i de kommende uker. Valper er som små barn og den aktiviteten som er naturlig for valper og små barn er lek. Gjennom lek skal de lære å omgås andre individer på en problemfri måte. Når valpen leker biter den. Biting er en nødvendig del av leken med andre valper og voksne hunder. Dersom en valp leker med en annen valp og biter for hardt, vil den andre valpen hyle, og dermed vil den første valpen slippe taket. Leken stopper. Valpen lærer at dersom leken skal fortsette, må den ikke bite for hardt. Slik lærer valpen bitehemning, som er viktig for den voksne hunden (ulven). Bitehemningen medfører at dersom hunden kommer i slåsskamp med en annen hund er faren for bittskader ganske liten. Det er også årsaken til at bitt på mennesker vanligvis ikke medfører store skader. Bitehemningen er meget viktig for sikkerheten ved eventuelle konflikter også mellom hund og menneske.

Valpebitingen er en viktig og naturlig del av en valps atferd. Den forsvinner med alderen uansett hvilken metode som blir brukt, men dersom den blir håndtert feil, kan den skape store problemer. Noen valper er rolige og valpebiting er ikke noe tema, mens andre er meget plagsomme fra første dag og det er oftest de som blir ”problemvalper”. Når vi mennesker leker, bruker vi hendene. Når valpen leker, bruker den tennene. Den biter seg fast i armer ben, klær og det den måtte få tak i. Valpebiting på oss er ofte meget ubehagelig, og vi må lære å kontrollere den.

Det som vanligvis skaper mest problemer er når det forekommer lek mellom barn og valpen. At mange voksne også får problemer med ukontrollert valpebiting er utallige blåmerker og småsår bevis på. I verste fall vil valpebiting utvikle seg til alvorlige aggresjoner fra valpen. Dette kan føre til at eier blir redd og da er det nærliggende for de fleste av oss å svare med samme mynt, nemlig aggresjon og vi blir sinte. Dette løser ikke noen problemer og er en uholdbar situasjon, men med litt kunnskaper om hvordan dette fungerer, vil de aller fleste kunne unngå dette problemet. Slike problemer utvikler seg neppe uten at eier selv bruker aggresjon (straff) overfor valpen. Vi skal dog være åpne for at problemet kan ha utviklet seg før valpen ble levert. Dersom det har utviklet seg til et problem hvor valpen viser aggresjon skal du så raskt som mulig søke hjelp hos en kompetent atferdsterapeut. Dette er ikke noe som du søker råd for hos folk flest. Det må være en som jobber profesjonelt med atferdsproblemer på en positiv måte.

Hva gjør vi?

De voksne og valpen
Den rolige valpen
I all omgang med valpen, når den biter i våre hender, andre kroppsdeler eller klær, skal vi hyle tynt og bli helt passive. Dersom valpen slutter å bite, kan vi fortsette med den opprinnelige aktiviteten etter ca 5 sek. Det er viktig at det går minimum 5 sekunder, ellers kan vi risikere å belønne bitingen. Slik fortsetter vi inntil valpen kan kontrollere bitingen. Dersom dette fungerer vil vi få en valp som fremdeles biter, men bitingen er så forsiktig at leken vil fungere for begge parter. Det enkleste vil være at valpen kan bite litt, men straks det gjør litt vondt, gjør vi som beskrevet over.

Fremgangsmåten blir:

1. Dere leker og valpen biter forsiktig på hendene dine.
   
2. Valpen biter litt for hardt og du hyler lett straks du kjenner tennene.
   
3. Valpen slipper og du blir passiv.
   
4. Etter ca. 5 sekunder fortsetter du leken og valpen får bite litt, uten at det gjør vondt, det skal bare kile litt.
   
5. Straks valpen igjen biter litt for hardt hyler du og valpen slipper.
   
6. Du blir passiv og etter ca 5 sekunder fortsetter du leken.
   
7. Og slik fortsetter du så lenge leken er i gang.

Den livlige valpen (Valpen tar ikke 5 sek. pause etter hyling)
Gjør det samme som over, men en livlig valp må straks få tilbudt en alternativ aktivitet, ellers vil den raskt gjenoppta bitingen og intensiteten vil øke.

Alternativer kan være:

1. Trening. Straks valpen slipper når du hyler, skal du si ”bra” og belønne med godbit.  Du fortsetter å trene kontakt og eventuelt noen øvelser. ”Sitt” øvelser er enkle og gode å bruke. Dette må du fortsette med inntil valpen er rolig.
   
2. Egentrening, mentaltrening. Gjør som under pkt. 1, men istedenfor å fortsette å trene, kan du gi valpen noe den kan jobbe med. En Kong fylt med leverpostei eller godbitsøk kan være gode forslag. Alternativer til valpebiting og en valp som er ”vill”, må være noe som roer valpen. Det å spise, mental trening, det at hunden må tenke ut løsninger på noe, samt å bruke nesen for å finne noe er mental trening og vil roe ned valpen. Se også under ”den ville valpen”.

Den ville valpen
Enkelte valper er ville fra første dag den kommer til ny eier og det blir verre for hver dag. Andre valper utvikler seg til å bli villere og villere og mer og mer intense med valpebitingen.
Dersom du har en valp med for høyt aktivitetsnivå og for mye og ukontrollert valpebiting, vil jeg på det sterkeste anbefale å få kyndig hjelp og det må være fra en som kjenner og kan løse problemet. Nå er det dessverre slik at ikke alle har tilgang til god hjelp og de blir da nødt til å prøve selv. Det er noen ting som er viktige i denne sammenheng.

1. Kunnskaper om hvorfor valpen er så vill er ofte nødvendig (ekstern hjelp), og det vil ofte være nødvendig å sette inn tiltak mot de forskjellige årsakene.
   
2. Ingen stressende aktiviteter med valpen som leking, springing og hyling (barn), kasting av pinner, baller og lignende må forekomme. Slike aktiviteter vil bare øke stressnivået og forverre problemet.
   
3. All ”vanlig ” lek” skal erstattes med trening som gjør valpen mentalt sliten, slik som for eksempel: a) Godbitsøk
   b) Kong med leverpostei og lignende.
   c) Innlæring av øvelser, positiv trening, hvor hunden må tenke.
   d) ”Problemløsning”, godbit under kopp, inni håndkle og yoghourtbeger m.m.
   e) Balanseøvelser
   f) Dersom hunden er usikker/redd, må den gjøres trygg i disse situasjonene.
   
4. Ingen negative metoder må brukes (straff), kjefting, fysisk tvang, m.m..
   
5. Straks denne valpen begynner å bite, må dette brytes med hyl eller kontaktlyden (stopplyd) og alternativ settes i gang straks, før hunden får mulighet til å bite igjen.
   
6. Dersom hunden ikke stopper når du hyler, eller bruker kontaktlyden, kan du prøve å gi den en saftig godbit mens den biter. Dersom den spiser godbiten har du mulighet til å fortsette å gi godbiter og begynne å trene øyekontakt og videre med å gi et annet av alternativene. Dersom du får effekt av alternativet og får roet valpen, vil du ikke belønne bitingen.
   
7. Dersom ingenting nytter, må du prøve å forlate rommet og la valpen være alene. Dette kan føre til to ting:
   a) den kan bli mer vill og du har ikke annet alternativ en å gå inn igjen og prøve på nytt.
   b) valpen blir roligere og du kan gå tilbake og starte en aktivitet som roer valpen og du er reddet i denne omgang.
   
8. Start med alternativ straks du ser antydninger til at valpen vil stresse seg opp og begynne å bite. Dersom du kan være i forkant og tilby en aktivitet som virker beroligende, vil dette være det suverent beste tiltak for en vill valp. Valpen vil da ikke få stresset seg opp og den vil assosiere deg med en rolig aktivitet og ikke med lek og biting.

Det å leve med en valp som er helt hyperaktiv er en stor utfordring. Det kan være en stor belastning og det er ikke alltid det ender godt. Husk på at det beste alltid er å være i forkant og ikke leke med en vill valp, og søk hjelp så fort som mulig.

Barnet og valpen
Lek mellom barn og valpen kan ofte bli problematisk. Barn har et bevegelsesmønster med raske bevegelser og lyse stemmer, som nærmest oppfordrer valpen til lek. Barn er glade i å leke og ”alle” ønsker de å leke med en søt liten valp. Det er ikke noen selvfølgelighet at to så ulike dyrearter skal kunne leke godt sammen, uten konflikter. Det er heller det motsatte, at leken ikke fungerer, som vil være det mest naturlige. Når barn leker bruker de hendene til å håndtere valpen og når valpen leker bruker den tennene til å ta tak i barnet. Barnet kan lett bruke hendene på en måte som kan være ubehagelig for valpen og når valpen biter i barnet, vil dette gjøre vondt. Barns og valpers lek er ikke tilpasset hverandre. Leken kan være ubehagelig og skremmende for valpen, noe som kan gjøre den redd og i verste fall aggressiv.  Når valpen lekebiter på barnet, vil dette kunne være meget ubehagelig og barnet kan bli redd og sint. Dermed er det gode muligheter for at vi plutselig har to aggressive ”barn” i huset. Både barn og valper er for unge til selv å kunne styre leken og alt for små til å kunne oppdra hverandre. Det er de voksne som er ansvarlig for at samværet mellom barn og valp foregår på en god måte for begge to. Valp og barn skal aldri leke uten tilsyn av voksne og voksne skal stoppe leken på en positiv måte, straks de ser muligheten for at leken skal utvikle seg til noe uønsket. Aldri kjeft verken på barnet eller valpen, da er plutselig du også aggressiv. Det er ro og fred vi ønsker.

Her er noen eksempler på det som kan lage problemer:

1. Barnet springer, og valpen springer etter og biter i bena, klær eller skolisser.
   
2. Barn som leker bruker hendene, og dette kan påføre valpen ubehag og den kan bli redd.
   
3. Valp som leker bruker tennene. Dette kan påføre barnet smerte, og barnet kan bli redd og sint.
   
4. Barnet vil prøve å løfte og bære valpen. Dette føles meget ubehagelig og farlig for valpen og den blir redd. Bitingen eller hylingen starter.
   
5. Valpen tar lekene til barnet og tygger på dem. Barnet blir sint på valpen.
   
6. Barnet skal ta noe fra valpen og valpen kan forsvare sine eiendeler. Dette kan være spesielt problematisk med mat.

Dersom leken mellom barn og valp fungerer er det helt fint.  Dersom leken ikke fungerer, prøv noe av følgende.

1. Barn skal ikke løpe innendørs.
   
2. Barn skal ikke løfte valpen
   
3. Barn skal ikke være alene med valpen. (De fleste bittskader på barn skjer når de er alene med valpen.)
   
4. Tren valpen på å sitte i ro når barn beveger seg rundt i huset, springer og leker. Dette kan være ganske enkelt, og bør også trenes utendørs.
   
5. Barn kan trene med valpen. Enkle kontaktøvelser og å gå fint ved siden (fot) er enkle øvelser som barn lett kan gjøre inne. Barn synes ofte det er kjekt å trene. La dem få prøve seg på gradvis vanskeligere øvelser, og gjerne triks. Når barn trener med valpen og belønner med godbit, vil også valpen få en ny assosiasjon til barnet, nemlig belønning (godbit) og ikke lek. Det første valpen da vil prøve på når barnet står i ro eller går rundt omkring, er å få en godbit og det vil si å sitte pent og ta øyekontakt, eller gå pent ved siden av barnet.
   
6. Dersom valpen tar barnas leker, rop på den og belønn valpen med en godbit for å komme med leken. Gi så valpen en annen aktivitet og legg vekk leken. Det er ganske enkelt å få valpen til å komme når vi jobber konsekvent positivt. Det er alltid voksne som skal ta tilbake leker eller andre ting som valpen har ”stjålet”.

Barn og valper kan ha mye positivt sammen, men det er avhengig av at de voksne i husholdet tar ansvar og sørger for at valpen får en god og positiv oppdragelse og at samværet mellom valp og barn foregår på en god og positiv måte.

Andre vanlige råd ved valpebiting

1. Timeout. Dette betyr at valpen fjernes fra situasjonen i ca. 30 sekunder. Den kan settes på gangen eller i et bur, men husk at buret ikke skal være et ”fengsel”. Timeout kan fungere i noen tilfeller, men hvis valpen er vill, kan den ofte bli verre. Timeout har størst mulighet for å lykkes dersom du går ut av rommet i ca 30 sek. straks bitingen begynner. Timeout virker sjeldent når valpebiting er blitt et problem. Vær obs på at valpen ofte vil stresse mer når den blir alene og dermed kan problemet med valpebiting øke. Dersom valpen ikke blir rolig innen 30 sekunder, skal timeout ikke brukes. Siden bruk av timeout kan øke problemet anbefaler jeg andre metoder først.
   
2. Bytte med en leke. Kan også fungere med en rolig valp, men det er som regel mer belønnende å bite i hendene enn i en kjedelig leke. Bytt med en Kong med mat i, eller annet spiselig, se punkt 2 under den livlige valpen.
   
3. Holde over snuten. Dette er bruk av straff og dersom det fungerer er det fordi valpen blir redd og vil unngå ubehaget. Husk at ubehaget blir assosiert med deg. Bruk av straff i oppdragelsen kan ha mange negative bivirkninger. Det kan fungere fordi valpen blir redd og passiv, men en valp som er redd kan også lett bli mer vill. Dersom den blir mer vill, vil det føre til at bitingen øker og da vil de fleste øke straffen. Dette kan igjen medføre at valpen begynner å bruke aggresjon, noe som kan føre til store problemer. Denne metoden er helt unaturlig for valpen og skal ikke benyttes. Å holde over snuten må ikke sammenlignes med at hunder/ulver disiplinerer over snuten. Vi er verken hund eller ulv og en valp ville mest sannsynlig ikke blitt disiplinert i denne situasjonen.
   
4. Klype valpen i leppen. Samme som punkt 3. Fører oftest til mer problemer.
   
5. Hold valpen fast til den roer seg. Dette kan også fungere under samme forutsetninger som punkt 3. Ofte fører slike metoder til mye ”slåssing” og store problemer. Må ikke brukes når du har et biteproblem. Dette er også en metode som mange anbefaler for å lære valpen å slappe av. Dersom du er flink og gjør dette før valpen blir ”vill” er det mulig å lykkes med det, men metoder som kan skape problemer anbefales ikke til alle.

Spørsmål
Jeg hyler, men valpen slipper ikke. Hva gjør jeg galt?
Dersom valpen ikke slipper når du hyler betyr det nesten alltid at dette har blitt brukt før, uten at valpen er blitt tilbudt en alternativ aktivitet, eller at oppholdet mellom hyl/slipp og ny biting har vært mindre enn 5 sekunder. Følg de rådene som passer under ”den ville valpen”.

Jeg hyler, valpen slipper, men starter å bite med en gang.
Valpen er heller ikke her blitt tilbudt en alternativ aktivitet, se under ”den ville valpen”.

Jeg kan ikke bevege meg uten at valpen henger fast i bukse eller skolisser.
Her må vi igjen tilby valpen et alternativ.

1. Start med å trene kontakt.
2. Når kontakttreningen fungerer skal du belønne sitt og kontakt mens du beveger deg.
3. Lær valpen å sitte i ro uansett hva du gjør.
4. Lær valpen ”gå bakover”, ”følg etter” og ”fot”
5. Belønn valpen for å følge etter deg (”fot”) uten å bite når du går rundt i huset.
6. Belønn valpen for å ta øyekontakt når dere beveger dere rundt i huset.
7. Hver gang du går forbi valpen eller den kommer til deg når du beveger deg rundt i huset, skal du belønne kontakt.
8. Når valpen kommer springende for å hilse på deg, belønn så raskt som mulig at den er i ro og tar kontakt.

Oppsummering:
Valpebiting er en naturlig del av valpens atferd. Dersom vi møter den med tålmodighet og erstatter den med alternativ atferd, blir den uproblematisk for de aller fleste. Dersom vi bruker negative virkemidler kan det fort gå galt. Det er ganske vanlig at valpeeiere får store problemer med valpebitingen og i de verste tilfeller ender det med avlivning. Det største problemet er at de fleste råd som blir gitt er bruk av negative metoder (straff/tvang). De positive rådene som blir gitt, fungerer meget sjeldent når eierne først har fått problemer med bitingen. Det viktigste er å ha tålmodighet, valpebitingen slutter før eller siden, uansett metode.
Noen valper er helt ”hypre” fra dag en. Dersom din valp nesten aldri slapper av bør du søke hjelp og dersom du får/har problemer med valpebiting, anbefaler jeg deg å søke hjelp så fort som mulig. Alt kan være enkelt dersom det tidlig settes i verk tiltak.

10 gode råd om hverdagslydighet (både for familie- og konkurransehunden)
Tekst: Arne Aarrestad og Siri Linnerud, 2009.

1. Vær konsekvent. Å være konsekvent er grunnleggende i all hundetrening uansett hvordan du trener. Ved å være konsekvent vil du få en hund som hører på deg, hver gang. I belønningsbasert trening betyr det at du belønner hunden når du ber den om noe. Hunden skal lære at den alltid kan få belønning ved å høre på deg. Det vil si at du hele tiden må ha godbiter/leke tilgjengelig, men disse skal holdes skjult inntil de gis. Hunden skal ikke vite at du har godbiter på deg, den skal tro at du alltid har det. Hvis hunden vet at den får noe igjen for å høre på deg, vil den gjør det hver gang. Det er spesielt viktig å være konsekvent på de atferder du virkelig må stole på at hunden utfører, som for eksempel innkalling (se mer under punkt 6). Mange hundeeiere er konsekvente på trening, men ellers i døgnet ligger godbitene i en skuff. Det fører til at hunden er flink på trening, men bare hører etter når den tror den kan få noe resten av døgnet. Hvis du belønner hunden av og til vil du få en hund som velger når den vil høre på deg. Dersom du sjelden belønner vil hunden høre på deg når det passer den. Ingen hunder er sta, men dersom du velger å ikke være konsekvent vil ikke hunden heller være pålitelig med atferden sin. La hunden vite at det lønner seg å høre på deg, alltid! (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 24
2. Grensesetting. Det er helt nødvendig å sette grenser i et hundehold, det vil si atferder du ikke ønsker at hunden skal utføre. Hunder kan selvfølgelig ikke lære hva som er rett og galt i vår menneskeverden, til og med vi er usikre på hva som er lov til en hver tid. Når du skal sette grenser må du stoppe hunden før den får påbegynt atferden. Skal du for eksempel lære hunden å ikke stjele mat fra bordet, må du stoppe den før den får tatt noe. Hvis ikke har den jo lært at det lønner seg å stjele mat. Når hunden er på vei mot bordet bruker du en innlært kontaktlyd, for eksempel ”hallo”, og belønner når hunden reagerer. Etter å ha stoppet hunden 2-3 ganger, vil den normalt slutte å prøve. Den har lært at det ikke fungerer å stjele mat. Hunden har ikke lært hva som ikke er lov, men hva som ikke fungerer. Dette skjer fordi hunder er egoistiske og ikke vil sløse med energi på noe som ikke fungerer. Merk at dette bare gjelder voksne hunder. Valper kan ikke lære grenser da de enda ikke er mentalt utviklet for å forstå sammenhengen. De vil ikke lære at det ikke fungerer, men bare prøve igjen og igjen (se punkt 3). Ha derfor minst mulig grenser for valpen. Valper kan kun stoppes og da har du valget mellom å si ”nei” eller ”kom”.” Nei” fungerer dersom valpen vet at det kommer et ubehag.” Kom” fungerer dersom den vet at den får belønning. Valget er ditt. Ta deg tid og vær tålmodig, læring må skje i hundens tempo. Det er aldri for sent å lære hunden nye grenser. Grensesetting ved hjelp av positive virkemidler gir trygge grenser. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 41).
3. Å stoppe uønsket atferd. Det er vanlig at folk tror at når du skal oppdra positivt, må du alltid være i forkant (det er visstnok ikke nødvendig når det brukes straff). Dette er selvfølgelig ikke riktig. En av konsekvensene ved bruk av belønning er at du får en hund som hører etter. Dermed er det enkelt å stoppe den og få kontakt i de aller fleste situasjoner, men ingenting er 100 %. Stopp hunden ved å bruke kontaktlyden (som må være godt innarbeidet), og belønn for at hunden reagerer. Eller stopp den fysisk ved å holde en hånd foran evt. ta den forsiktig med deg i halsbåndet (tren på at hunden får godbit når du tar den i halsbåndet). Valper trenger så et alternativ (trening, godbitsøk, tyggebein) ellers vil de bare forsette med det som var uønsket. Ved å få belønning for alternativ atferd vil valpens fokus gradvis øke mot den ønskete atferden og den uønskete reduseres. Det er viktig å forutse hendelser og trene på dem slik at hundene vet hvordan de skal oppføre seg. Da slipper du å stoppe dem så ofte. Ikke tren på å hilse pent når besøket har ringt på døren og hunden allerede står og hopper opp og ned. Oppdragelsen/hverdagslydigheten starter den dagen du får valpen hjem. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 34).
4. Ikke vær redd for å trene feil. Positiv trening krever litt av eier i form av at vi hele tiden må tenke hva som er rett atferd og belønne denne. Det er ikke alltid like lett å omstille hjernen da vi normalt sett fra samfunnet er vant til å lete etter feil atferd med påfølgende straff/kjeft. Fortvil ikke, med litt trening blir det lettere for deg å se hva du til en hver tid skal belønne. Husk at så lenge du jobber helt positivt er det verste som kan skje at hunden lærer feil atferd. All trening gjør at du blir en bedre trener og at hunden blir lettere å trene.  Alle gjør feil, både hund og eier. Slapp av, neste gang går det bra! Det viktigste er ikke hvilken atferd hunden lærte, men at dere hadde det gøy sammen og fikk en ny erfaring. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 45
5. Lydighet. Det er viktig at hunden er lydig og det betyr at den hører på deg med en gang du ber om respons. Det blir da enkelt å få kontakt med hunden i ulike situasjoner, stoppe uønsket atferd og trene inn øvelser. For at hunden skal bli lydig må du være konsekvent og belønne hunden hver gang den hører på deg. Bruk mye tid på å lære hunden at det alltid lønner seg å reagere på det du sier. Be om respons (”hallo”) og belønn for at hunden reagerte. En lydig hund er en hund som reagerer når eier snakker til den, ikke en som kan 20 triks. Ved å ”hjernevaske” hunden på kontaktlyden, det vil si å trene i gradvis vanskeligere miljø (med flere forstyrrelser), vil hunden til slutt reagere automatisk i de aller fleste sitasjoner. Hunden får da ikke tid til å tenke gjennom om naturens belønning er bedre enn din, den bare reagerer. Hvor flink hunden blir, avhenger av hvor konsekvent du er og hvor gode godbiter du bruker. Husk at kvaliteten på belønningen må øke ved trening i vanskeligere miljø. Gjør det lett for hunden i begynnelsen slik at det er enkelt for den å velge deg. Ikke ta for mange repetisjoner etter hverandre, hunden skal ikke forvente at du roper på den, og ta hensyn til hundens konsentrasjonsevne (spesielt valper).  (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 26).
6. Innkalling. En god innkalling er nødvendig for å kunne ha hunden løs. Hvis vi stoler på at hunden kommer på innkalling vil vi kunne gi hunden den friheten den fortjener. Fire momenter påvirker innkallingen: at du generelt har god kontakt med hunden, hundens instinkter, hvor godt trent den er til å velge deg ved forstyrrelser og at du har lært inn verdens beste belønning. Vi ønsker å ”hjernevaske” hunden, altså få en ”automatisert” innkalling. Da trenger vi en god innkallingslyd (plystring, fløyte) og verdens beste belønning (drakamp, apportere en leke evt. godbiter). Begynn i et lett miljø og assosier lyden med verdens beste belønning ved å plystre mens hunden ser på deg/er på vei mot deg og belønn straks. Gjør det samme mens hunden er i nærheten og ikke ser på deg, og tren med gradvis økte forstyrrelser. Ikke ta for mange repetisjoner på rad da dette er en øvelser som krever mye av hunden, og lyden skal bare brukes dersom det er nødvendig. I tillegg skal du belønne hunden med en godbit dersom den frivillig kommer innom deg på tur. Det får hunden til å holde seg rundt deg slik at du sjelden trenger å rope på den. Ta aldri tak i hundens halsbånd før den har fått belønningen sin.  (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 118).
7. ”Sitt”-øvelser. Alle hunder kan sitte, men å få dem til å sitte når du ønsker og bli sittende ved alle typer forstyrrelser er ikke enkelt. Det krever mye trening. Dersom du har godt innlærte ”sitt”-øvelser har du mulighet til å ha kontroll over hunden i de aller fleste situasjoner. I tillegg er det enkelt å lære hunden gode vaner (se punkt 8). Det er en fordel at hunden er god til å sitte slik at den lett tilbyr ”sitt” i situasjoner hvor det er ønskelig. ”Sitt” er som regel en uforenelig atferd med det vi ikke ønsker at hunden skal gjøre, som for eksempel å hoppe. Vi vil at hunden sitter når vi kler på oss, det kommer gjester, en sykkel/jogger/hest passerer, vi skal ta av/på båndet, før hunden får mat, vi skal stelle ører/øyne, vi stopper og snakker med noen på tur osv. Denne øvelsen bygger på selvbeherskelse, at hunden klarer å motstå fristelser og heller velger den atferden som er forventet av den. Dette blir en slags ”sitt og bli” øvelse, men vi vil ikke gi hunden noe kommando. Vi vil heller lage en god vane som hunden selv kan velge (likevel setter vi kommando på denne øvelsen da det av og til er nødvendig å minne hunden på hva den skal gjøre). Når vi skal lære hunden å bli sittende øker vi gradvis tiden hunden må sitte før den får belønningen. Neste skitt er å legge til gradvise forstyrrelser fra deg (vifte med armer og ben). Deretter skal hunden lære ”å komme og sette seg”, slik at hunden lærer å oppsøke oss for å sitte når det dukker opp forstyrrelser. Det siste skrittet blir å trene i nye miljø på en avstand hvor hunden klarer å tilby sitt hos deg, selv med forstyrrelser. Tren mye ”sitt” i situasjoner hvor du ønsker at hunden skal forholde seg i ro. Hvis du også benytter deg av ”Kindereggøvelsen” vil du få en svært god ”sitt”. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 90 og 106).
8. Gode vaner. Det hunden velger å gjøre i dagligdagse situasjoner, kaller vi vaner. Dersom du ikke har lært hunden hvilke atferder som er forventet, vil hunden selv velge atferder og det er ikke alltid disse er overens med det du ønsker. Du vil kanskje at hunden sitter i ro ved døren mens du kler på deg, men hunden heller vil hoppe opp og ned. Det beste er om du bestemmer deg for hvordan du ønsker at hunden skal oppføre seg i dagligdagse situasjoner og lærer hunden rett atferd før den får dårlige vaner. Ved innlæring av vaner er det viktig at hunden selv gjør atferden uten at den får kommando. Hvis hunden må få kommando først blir det jo ingen vane! Skal du lære hunden å sitte i ro mens du kler på deg begynner du med å gå ut i gangen. Hunden vil følge etter og du er selvfølgelig klar med godbiter i lommen. Om du har trent mye på ”sitt”-øvelser vil den raskt sette seg. Belønn hunden for at den står/sitter i ro. Kle rolig på deg og belønn at hunden velger å slappe av. Skulle hunden hoppe ignorerer du og venter til hunden står i ro igjen. Øk tiden hunden må være i ro før den får godbit. Etter hvert vil hunden vite hvilken atferd som er ønsket i situasjonen og vi kan da belønne en sjelden gang. Vær flink til å belønne hunden for de fornuftige atferder den gjør av seg selv, spesielt på valper. Da slipper du å måtte avlære atferder senere. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 31).
9. Sosialisering. En god sosialisering (bli trygg på mennesker og hunder) og habituering (tilvenning til miljøet) er nødvendig for å få en god hverdagslydighet. Sosialiseringsperioden varer frem til valpen er 12-14 uker og i denne perioden har den lett for å lære å være sosial med egen og andre arter. Etter denne perioden står utviklingen av frykt sterkt og sosialisering og tilvenning blir vanskeligere for valpen. For at hunden skal fungere i samfunnet er det viktig at den får en tilstrekkelig sosialisering slik at den ikke reagerer med frykt på diverse ting i miljøet. En hund som er redd har problemer med å fokusere på annet enn det som anses å være farlig. Kontakt og trening med deg vil være vanskelig og kanskje umulig. Oppsøk nye steder og belønn hunden for å slappe av og ta kontakt, selv med mange nye inntrykk. Ikke forlat stedet før hunden er trygg og rolig. Når hunden er trygg i de fleste miljøer er det viktig å trene på kontakt (at hunden reagerer og er klar for å jobbe) og øvelser hunden kan slik at øvelsene blir generalisert (fungerer i alle miljø). Hunden skal lære at det vanker belønning uansett hvor den befinner seg. Husk at hunden gjør som den tror den skal gjøre eller som den er blitt lært til. Ikke forvent for mye på nye steder, begynn enkelt og gjør det gradvis vanskeligere. (Les mer i ”100 % Positiv Hverdagslydighet s. 60).
10. Dersom hunden kan det, gjør den det. Dersom den ikke gjør det, kan den det ikke. Det hjelper ikke å si ”sitt” ti ganger, bli mørkere i stemmen eller bruke visuelle signaler dersom du vil at hunden skal reagere på din første kommando. Hunder leser først og fremst visuelle signaler og å koble en atferd til et ord kan være vanskelig for hunden i begynnelsen. Spesielt dersom du bruker kroppslige signaler i tillegg. Husk at hunden som regel prøver så godt den kan. Dette henger sammen med generalisering. Det vil si at en atferd hunden lærer i ett miljø kan den bare i dette miljøet og ikke i et annet. Trener du for eksempel på ”sitt” inne i stua og går utenfor huset og kommanderer ”sitt” er det svært lite sannsynlig at hunden setter seg. En atferd må trenes i flere ulike miljøer slik at hunden lærer at ”sitt” betyr å sette seg ned uansett hvor den er og hvilke forstyrrelser som finnes. Jo flere steder du trener jo flinkere blir hunden til å kjapt generalisere nye øvelser. En hund er en hund og det tar tid å forme den til å bli problemfri. I mellomtiden vil den gjøre mange rampestreker. Slapp av, det meste er normal valpe-/hundeatferd og med litt trening blir den akkurat slik du ønsker. Lykke til!