Uønsket atferd
Av Arne Aarrestad

Å lære hunden hva som er lov og ikke lov, samt å stoppe uønsket atferd, er det de fleste hundeeiere sliter mest med og da spesielt når hunden er valp.

Det som er vanlig for de fleste mennesker, er å bruke negativ tilbakemelding når hunden gjør noe galt. Forventet resultat er da at hunden skal lære hva som ikke er lov. De fleste hundeeiere har aldri lært et positivt alternativ, og da har de heller ikke noe valg. Det blir automatisk mye ”nei” og ”fy”. Når man hører folk diskuterer bruken av ordet ”nei”, skulle man tro at bare man sier ”nei” til hunden, vil den forstå at den har gjort noe galt.

Når vi skal bestemme oss for hvordan vi skal stoppe uønsket atferd og lære hunden hva som ikke er lov, er det to ting som er viktig å huske på:

1.  Ordet ”NEI” er i utgangspunktet kun en lyd for valpen/hunden og har ingen  betydning.

2.  Valper/hunder kan ikke lære forskjell på rett og galt (hvem kan nå det).

Først ordet ”nei”. Det er svært mange som tror at vi er helt avhengige av å brukeordet for å kunne
oppdra valpen og lære den hva som ikke er lov (grensesetting). Dette er selvfølgelig ikke riktig siden hunder ikke snakker norsk.  ”Nei” er heller ingen treningsmetode. Dersom ordet skal brukes, må vi først lære valpen/hunden hva ordet betyr. Vi har da to muligheter:

• ”Nei” betyr: ”Stopp det du holder på med og kom og få belønning”. Dette er varianten hvor vi bruker positive metoder
   
• ”Nei” betyr ”Stopp det du holder på med ellers kommer det et ubehag ( straff)”.  Dette er den vanlige varianten, men ingen får reaksjon fra hunden uten at de bruker en sint, aggressiv stemme, eller påfører et fysisk ubehag. Da er det ikke selve ordet de reagerer på, men aggresjonen i stemmen eller ubehaget. For at du skal kunne få effekt av ordet på en negativ måte, må du lære hunden at dersom den ikke stopper når du sier ”nei”, da følger et ubehag. 

Skal vi oppdra valpen positivt, er det kun den første varianten som er mulig.
Så var det om hunder kan lære forskjell på rett og galt. Selvfølgelig kan de ikke det. Vi mennesker har også store problemer med det, og vi vil aldri bli enige med alle om hva som er rett og hva som er galt. Vi glemmer problemstillingen og godtar at det hunder kan lære er:

a)     Hva som svarer seg, gir positive tilbakemeldinger (belønning). (Positiv trening

b)     Hva som ikke svarer seg, gir negative tilbakemeldinger (ikke belønning). (Positiv trening)

c)      Hva som ikke svarer seg, fører til ubehag, straff.

d)     Hvordan unngå ubehaget, straffen.  

e)     Hva som ikke er mulig, hva som ikke fungerer.

f)        Hva som ikke betyr noe.

Punkt a og b bruker vi når vi skal lære hunden øvelser og gode vaner (belønning – ikke belønning). Positive treningsmetoder.

Punkt b, tilbakeholding av goder, det som er belønning i situasjonen, brukes også for å stoppe eller avlære uønsket atferd når vi har kontroll på det hunden ønsker. Dersom hunden for eksempel hopper opp på oss, kan vi snu oss vekk. Dermed fjerner vi belønningen, det vil si hundens mulighet til å hilse. Dersom hunden står i ro eller sitter, kan vi sette oss ned så den får hilse. Eller en hund som sitter og tigger, den får ikke noe så lenge den tigger, men dersom den legger seg ned kan den få en godbit. Tiggingen vil dermed avta, og det å ligge vil gradvis bli innlært.

Punkt c er den vanlige måten å behandle uønsket atferd på. Vi har lært fra barnsben av å bruke forskjellige former for ubehag når noen gjør noe de ikke har lov til. Håpet er da at de skal slutte å gjøre dette. Men som vi skal se senere, er det ikke enkelt å få ønsket resultat ved å påføre ubehag. Det mest vanlige ubehaget som brukes er kjefting, det vil si sint, aggressiv stemme.

Punkt d her lærer hunden å unngå ubehaget, med andre ord, ubehaget fungerer når hunden prøver etter beste evne å unngå dette og det medfører at den ikke bør gjenta det som forårsaket ubehaget, nemlig den ulovlige handlingen.

Punkt e betyr at hunden prøver å gjøre noe, men den blir stoppet før den får mulighet til å starte på handlingen. Dette er den mest effektive og den sikreste måten å lære en hund at noe ikke er lov. Den lærer da at den ulovlige handlingen ikke fungerer og slutter å prøve etter få forsøk, Hunder sløser ikke med energi på noe som ikke gir effekt.

Punkt f er handlinger hunden gjør og som ikke gir noen resultat, verken positive eller negative. Hunder slutter fort med å gjøre ting som ikke har noen ”nytte”. Hunder er økonomiske og de bruker ikke energi for ingenting.

Valpen og uønsket atferd
Valper kan ikke lære hva som ikke er lov. De er som små barn, de gjør sine valpeting, biter i alt mulig, også oss, de skal undersøke og prøve det meste, og dette holder de på med til de er blitt litt eldre. Da slutter de med den uønskete valpeatferden uavhengig av hvilken metode eierne har brukt. Dette betyr at ren valpeatferd skal vi kontrollere, ikke avlære, avlæring går av seg selv. Min erfaring er at det er mye lettere å ha kontroll på denne uønskete valpeatferden, og at valpen slutter mye raskere med denne når vi er konsekvente i bruken av belønningsbaserte metoder.

Det som er viktig i denne perioder er:

• å kunne stoppe uønsket atferd
• å kunne bruke metoder som ikke er negative for forholdet mellom oss og hunden
• å kunne bruke metoder som ikke gjør valpen redd, det er trygghet den trenger for å bli et stabilt individ

For å gjøre det enklest for oss selv vil det være lurt å ikke gi valpen mulighet til å gjøre så mye galt. Vi kan bruke fysiske sperrer, f.eks. en barnegrind ved trapper eller åpninger. Det svarer seg også å være flink til å lukke dører. Alle skoene setter vi inn i skap, planter setter vi i høyden og tepper kan fjernes.
Når det gjelder å stoppe valpen når den gjør noe galt, har vi to muligheter ved positiv oppdragelse:

• Stoppe den fysisk. Vi må da være tett innpå valpen slik av vi bare kan strekke ut en hånd og stoppe den. Passer bra når vi sitter og spiser.
• Stoppe den med kontaktlyden når vi er på avstand

I de fleste tilfeller er vi ikke tilstrekkelig nær valpen til å stoppe den fysisk, da må vi bruke kontaktlyden. Når valpen gjør noe den ikke har lov til, for eksempel biter på sko, planter, ledninger m.m., skal vi bruke kontaktlyden og dersom vi har vært konsekvente i innlæringen og brukt gode godbiter som belønning, vil dette fungere tilnærmet 100% hjemme hvor behovet er størst. Ute vil det også fungere, men på grunn av mange flere og spennende forstyrrelser her, må det ta litt lengre tid og vi må legge mer arbeid ned i å få en god kontroll ute. Innlæringstiden er meget kort inne.
Når vi bruker kontaktlyden vil hunden straks slutte med det den gjør eller er i ferd med å gjøre, og komme til oss for å få belønning. Vi har da stoppet valpen fra å gjøre det som ikke er lov, men vi er ikke helt ferdig fordi om uønsket atferd er stoppet. Dersom vi kun belønner valpen for å stoppe og komme til deg og ikke gjør noe mer, vil valpen raskt gå tilbake til å gjøre det som ikke er lov. I tillegg til å belønne valpen for å være lydig overfor kontaktlyden, må vi tilby den en alternativ atferd, for at den ikke skal fortsette med ”rampestrekene”. Vi kan aldri bare si ”stopp” til valpen og forvente at den selv skal forstå at den må gjøre noe annet. Dette er som med små barn. De bare fjernes fra ting de ikke har lov til å gjøre, så settes de foran Tv-en eller gis en tegneblokk eller andre alternativer inntil de blir gamle nok til å forstå at noe ikke er lov.

Alternativer til den uønskete atferden kan være at vi trener litt med valpen eller at vi gir den noe å tygge på, helst noe med mat i. Kong med leverpostei inni er godt egnet, spesielt dersom denne har ligget i fryseboksen. Da kan valpen ha en ganske langvarig og krevende jobb med å slikke alt ut.

Alternativene som du tilbyr må fungere, og erfaringsmessig bør de inneholde god mat. De skal tross alt erstatte en ”lekeatferd” som var meget positiv for valpen. Det er vanlig å tilby valpen en leke i stedet for, men det er som oftest mye kjekker for en valp å utføre det som ikke er lov enn å tygge på en kjedelig leke. 

Satt opp punktvis:

1. Valpen gjør noe ulovlig, biter på hender, på barn, planter sko eller noe annet.
2. Du plystrer, valpen reagerer straks.
3. Du sier ”Bra”
4. Valpen kommer raskt til deg for å få belønningen.
5. Du gir belønning, godbit, for at valpen kom.
6. Du gir valpen en alternativ aktivitet:                                                             

      a) Trene kontakt og lignende og fortsetter til valpen er rolig.

b) Gir den en ”Stuffed Kong” med mat i. Ved å jobbe med å få ut maten vil valpen bli mentalt sliten og rolig.

c) Gir den noe annet å tygge på, må oftest inneholde mat.

Når du stopper uønsket atferd ved hjelp av en kontaktlyd (lydighet), vil valpen ”alltid" komme til deg. Dersom du bruker den negative varianten, vil du ofte få motsatt effekt, valpen stikker av.  Det er ikke uvanlig at valpeeiere har store problemer med å fange en valp som har begynt å tygge på noe ulovlig.

Valpen er blitt eldre, unghund: Grensesetting, punkt e
Når valpen er blitt eldre, er det mulig å lære den at ting ikke er lov. Hvor gammel den må være, er det ingen fasit på, og det er helt sikkert individuelle forskjeller. Å lære hunder hva som ikke er lov, kan være ganske enkelt når vi kun bruker positive

metoder. Det som er helt avgjørende for å lykkes, er at vi stopper hunden før den får gjort det som ikke er lov (se eksempel). Det vi lærer hunden er ikke at noe ikke er lov, men at det ikke fungerer, den vil da slutte å prøve etter få repetisjoner. Det har vist seg at dersom det fungerer, behøver vi kun å stoppe den maks tre ganger, vanligvis bare to.

Det vil si i praksis at når noe ikke er lov, for eksempel å stjele mat, er du helt avhengig av å ha kontroll over situasjonen, du må se hva hunden er i ferd med å gjøre. Dersom kontakten (lydigheten) er på plass, er det enkelt å stoppe hunden når den er på vei til maten. Du kan da bare rope på den og belønne når den reagerer. Dette må gjøres to til tre ganger etter hverandre for å få maks effekt. Men selv om du ikke er helt heldig, er det bare å fortsette. Dersom du fortsetter å stoppe den før den stjeler mat, vil hunden ganske raskt slutte med dette. Når det gjelder mat, skal du aldri stole helt og fullt på hunden. Det vil si at du ikke skal la det være tilgjengelig mat for lenge. Fristelsen kan bli for stor for de fleste. Det gjelder alltid med mat, ikke la den stå framme, fjern den når dere er ferdig med å spise.

Det som ofte blir sagt når vi skal lære hunder hva som ikke er lov, er at vi må ”ta” den i gjerningsøyeblikket, og at den da vil forbinde ubehaget med den uønskede handlingen og slutte med denne. La oss se på hva som skjer dersom vi følger dette rådet når hunden stjeler mat. Det som oftest skjer er at vi får et annet resultat, som ikke var helt det vi ønsket.

Hunden stjeler mat fra bordet, eieren oppdager dette og er rask med å kjefte og ta den vekk litt hardhendt. Da skal valpen ha lært at å stjele mat er forbudt, men hva har den egentlig lært, og hvilke effekter gir det?

1. Hunden har begynt å spise på maten og har dermed lært at mat er godt, den har fått belønning for å stjele, og den ønsker mer.
2. Den har lært at eieren blir sint, aggressiv når den spiser maten.
3. Den har lært at den kun kan stjele mat når eieren ikke er til stede.
4. Hunden er blitt redd eier i denne situasjonen.
5. Muligheten for å lære hva som ikke er lov, er forsvunnet fordi eier nå ikke lengre ser når hunden stjeler mat

Resultat: Valpen fortsetter å stjele mat når eier ikke er til stede. Vi sier da at valpen er utspekulert, mens det bare er en normal konsekvens ved bruk av straff.

Den fungerer kun når straffen (eieren) er tilstede. Se bare på fotoboksene langs veiene.

Den siste konsekvensen ved bruk av straff er kanskje den mest kjedelige. Når du ikke kan se at hunden gjør det som er forbudt, kan du heller ikke stoppe den. Du har da mistet muligheten for å lære den at det å stjele mat eller å gå i sofaen eller noe annet, er forbudt. Hunder som blir straffet for å stjele mat vil ofte stjele mat hele livet, til eiers store fortvilelse. Dette betyr ganske enkelt at det er meget dumt å kjefte på (straffe) en hund som gjør noe galt.

Dersom du skal ha mulighet til å få ønsket effekt ved bruk av straff, må den komme første gang hunden gjør noe galt og straffen må være ganske hard i forhold til hunden. Dette er ikke enkelt å få til, og du vil uansett få negative bivirkninger

Husk:

• Grensesetting ved hjelp av negative virkemidler, ubehag, straff, gir utrygge grenser.
• Grensesetting ved hjelp av positive virkemidler gir trygge grenser.

Når du skal lære hunden hva som ikke er lov, kan du ha denne huskelisten i bakhodet.

1. Færrest mulig forbud, det gjør livet enklere for alle.
2. Følg med hunden, du må kunne se den for å kunne stoppe den, det gjelder uansett metode.
3. Stopp hunden før den får startet på den forbudte atferd. Bare å begynne på atferden kan være belønnende for hunden.
4. Når hunden prøver igjen, må du være til stede og stoppe den.
5. Etter maks tre ganger etter hverandre skal hunden ha lært at den forbudte atferden ikke fungerer og slutte å prøve.
6. Dersom dette ikke fungerer er hunden mest sannsynlig for ung.
7. Husk at mat ikke skal stå tilgjengelig for hunden uten at du er til stede. Det er ikke nødvendig å friste skjebnen.

Les også: Lydighet 

                  "Kinderegg" øvelsen

                  Valpebiting

                  Heftet "Hverdagslydighet"

www.siddishundeskole.com