Siddis Hundeskole har eksistert siden 1998. Hundeskolen har i dag avdelinger i Stavanger (hovedskolen) og Bergen (kun privatundervisning for tiden).
Vi har gitt ut to bøker:
* «Hverdagslydighet fra valp til voksen» (2017, 4.reviderte opplag, snart solgt 5000 eksemplarer). Tidligere het boken: «100% Positiv Hverdagslydighet» (2008, solgt 15 000 eksemplarer)
* «100% Positiv Problemløsning» (2011)
Belønningsbasert hundehold med trening og oppdragelse betyr at vi kun bruker belønningsbaserte metoder i trening og oppdragelse av hunden. Vi påfører ikke hunden noen form for ubehag bevisst. Ubehag er ikke en del av oppdragelses og treningsmetodene. Vi har belønningsbaserte løsninger på alle utfordringer ved hundeholdet. Du har derfor alltid et valg om hvilken metode du ønsker å bruke så lenge du kjenner til begge løsningene.
Er det forbudt å si «nei»?
Det er selvfølgelig ikke forbudt å si «nei». Hunder kan ikke norsk og de kjenner ikke betydningen av ordet. Det vi ikke bruker er bevisst påføring av ubehag. Hvis du ønsker å bruke «nei» som et stoppord, må det læres inn belønningsbasert. Det betyr at du må si «nei» med en nøytral stemme og belønne hunden når den stopper/tar kontakt med deg. Vi anbefaler ikke å bruke ordet nei» eller andre ord som stoppeord fordi ord er mer utydelige for hunder. Når vi bruker ord vil våre følelser lett komme frem og det er ikke alltid positivt. For å få best effekt når du skal stoppe en uønsket eller annen atferd, skal du bruke en nøytral lyd, det som vi kaller kontakt-/stopplyd (f.eks. smatte, plystre osv).
Uønsket og ønsket atferd
Vi kan dele de atferder, handlinger, hunden gjør som enten ønsket, eller uønsket. Tradisjonell oppdragelse går i hovedsak ut på å kjefte på uønsket atferd, mens ønsket atferd i hverdagen godtas, men ikke mer. Dette medfører at oppdragelsen av valpen består av endelig mye stopping (kjefting) av uønsket atferd og lite positiv tilbakemelding. Det spares til korte treningsøkter.
Vi belønner ønsket atferd til vi er fornøyde, og så trapper vi ned på belønningene på alle atferder som vi ikke har bedt hunden om å gjøre (gode vaner). Atferder vi har bedt hunden om å utføre (som innkalling og kontakt-/stopplyd) må alltid belønnes, ellers mister vi den automatiske responsen som gjør at hunden hører etter uansett hva som opptar den. Vi legger opp til at hunden har stor mulighet for å gjøre det vi ønsker og vi stopper uønsket atferd med en kontakt-/stopplydlyd når det er nødvendig.
Valpen vil da gradvis utfører mer og mer ønsket atferd og mindre og mindre uønsket atferd. Vi ender da opp med en hund som av seg selv oftest gjør det som vi ønsker. Vi har sjeldent behov for å kontrollere hunden, den har kontrollen selv. Ved å belønne ønsket atferd og stoppe uønsket med en kontakt-/stopplyd, er behovet for å kjefte forsvunnet. Vi har ikke lengre behov for nei».
Ved å lære hunden hvordan den skal oppføre seg slipper den å gjøre så mye galt og du kan forme hunden din slik du ønsker at den skal oppføre seg. For eksempel kan tre enkle ting å belønne for å få en fin familiehund være:
1) Belønning for å ligge i ro inne (ved måltider, besøk og generelt)
2) Belønning for å ta kontakt ute (gå pent i bånd, holde seg i nærheten, passering av andre)
3) Belønning for å høre etter når du ber om respons (kontakt-/stopplyd og innkalling)
Det er enklere å belønne hunden for valg den tar selv enn for atferder du får hunden til å gjøre. Vi husker bedre atferder vi selv har kommet på.
Ikke nøl med å ta kontakt dersom du har spørsmål 🙂
“Den som er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig” (Joseph Addison)
“Jo tommere et menneskes hode er, desto mindre føler det trang til å fylles” (Dostojevskij)